National Space Council, først nedlagt i 1973 og gjenopprettet av president Trump i juni 2017, var et rådgivende organ for utviklingen av sivil rombasert virksomhet. I det første møtet etter etableringen av rådet gjorde visepresident Mike Pence det klart at USA skulle tilbake til månen og benytte månen som et springbrett for videre reiser til Mars og andre mål i solsystemet.
USA ønsker ikke kun å kopiere måneferdene i Apollo programmet. Målet denne gang er å etablere permanente baser på månen for langtidsopphold. For å kunne gjennomføre dette vil det primært være helt essensielt å finne vann. NASA bekreftet i august 2018 at de har bevis for at vann eksisterer i form av is bl.a. i skyggefulle krater nær månens poler.
I tillegg vet vi også at månen har verdifulle og nødvendige ressurser av mineraler som vil kunne utvinnes. Både til bruk ved etableringen av baser på månen og også for transport til jorden.
Etter snart 50 år siden den siste månelandingen har en retur til månen blitt aktualisert. Og president Trump har dårlig tid. Den første månelandingen skal etter planen skje i 2024. Samtidig er det kjent at Kina planlegger langsiktig og en landing på månen i løpet av de første årene er ikke usannsynlig. USA vil neppe se på at en annen nasjon kommer først denne gangen heller. Dermed kan et nytt kappløp til månen være i gang.
Utvikling av månens ressurser aktualiserer spørsmålet om hvem som eiendomsrett til månen. I dag er månens territorium kun regulert i FNs konvensjon om månen og andre himmellegemer fra 1979, populært kalt Moon Treaty – måneavtalen.
Her heter det at månen og dens ressurser er menneskehetens felles arv. Ingen stater kan hevde suverenitet over månens territorium ved okkupasjon eller på andre måter.
Problemet er at denne konvensjonen ikke er ratifisert av de tunge romfartsnasjonene.
Verken USA, Kina eller Russland har underskrevet eller innlemmet konvensjonen i sitt nasjonale lovverk.
Det vil i praksis si at det hersker lovløse tilstander i det ytre rom, og at enhver vil kunne ta seg til rette. USA hevder at den nasjonen som ønsker det kan starte utvinning uten innblanding av andre.